Jarl Petter Liseth

Tidlig Vinter Me trudde sommaren nettopp va øve Og at høsten så vidt va begynt Brått satte vinteren iskloå i oss Den va kje meldt – ikkje forkynt Me kjente vemod då høsten starta Då vinteren kom blei me redde Me visste han sko komma, men detta va tidligt Me va kje klare – me va kje kledde Du, den strengaste vinteren av dei alle Du som sette telen i for godt Du som fryse hjerter og gjør drømmar kalde Du komme langsomt – komme brått Me ber deg: vær så snill å gå forbi Her trenge høsten litt mer tid Me sko ha rakt og stelt og rydda Me sko ha høsta og festa og sunge Me sko ha satt noken garn og teiner Og smilt av minner fra då me va unge Me sko ha takka og hylla og vist ære Me sko ha ledd av tabbar og tull Me sko ha fått noken råd med på veien Og så sagt farvel i ein kveld kledd i gull Du, den strengaste vinteren av dei alle Du som sette telen i for godt Du som fryse hjerter og gjør drømmar kalde Du komme langsomt – komme brått Me ber deg: vær så snill å gå forbi Her trenge høsten litt mer tid Du komme når du vil og når du ska Me bøye oss for det Det passe sikkert sjelden særlig bra Det e bare sånn det e Du, den strengaste vinteren av dei alle Du som sette telen i for godt Du som fryse hjerter og gjør drømmar kalde Du komme langsomt – komme brått Me ber deg: vær så snill å gå forbi Her trenge høsten litt mer tid